FAQ
Når bør jeg ta kontakt med ID-juristen?
Bruk vår sjekkliste og ta kontakt med ID-juristen med en gang hvis du tror at du er utsatt for ID-svindel!
ID-juristen er en gratis tjeneste, og vi bistår i alle saker om ID-svindel.
Hvis du mottar en regning, et brev fra inkassoselskap eller brev fra namsfogd om et krav du ikke kjenner til, ikke nøl med å ta kontakt! Det er kjempeviktig at du oppsøker hjelp, og at du selv eller med hjelp fra oss kontakte kreditor, inkassoselskap eller namsfogden så fort som mulig!
Om ID-svindel
Er jeg utsatt for ID-svindel?
Hvis noen misbruker din digitale identitet (for eksempel BankID) til å stifte gjeld, kjøpe varer eller på andre måter stifter forpliktelser i ditt navn som du ikke har godtatt, har du blitt utsatt for ID-svindel. Typiske eksempler på ID-svindel, er at svindler overfører penger ut av kontoen din, tar ut lån i ditt navn eller kjøper varer og tjenester i ditt navn på nettet.
Hvis du er, eller mistenker at du er, utsatt for ID-tyveri og svindel, må du umiddelbart følge stegene i vår sjekkliste!
Praktiske eksempler på ID-svindel kan være:
- Kjøp av varer eller tjenester i ditt navn
-
- Svindler stjeler bankkort-informasjonen din, og bruker det til å handle på internett
- Svindler stjeler kredittkort-informasjonen din, og bruker det til å leie en bil
- Svindler overfører penger ut av din konto
-
- Svindler sender deg en SMS med en lenke som tar deg til en nettside hvor du bes om å oppgi BankID-informasjon. Svindler bruker din BankID-informasjon til å overføre penger ut av kontoen din.
- Svindler får tak i din BankID-informasjon på ukjent vis, og overfører penger ut av din konto.
- Svindler tar opp et lån i ditt navn
-
- Svindler sender deg en SMS med en lenke som tar deg til en nettside hvor du bes om å oppgi BankID-informasjon. Svindler bruker din BankID-informasjon til å ta opp lån i ditt navn.
- Svindler får tak i din BankID-informasjon på ukjent vis, og tar opp et lån i ditt navn.
Svindlere kan lure folk på mange ulike måter. Dersom du har blitt lurt til å gi penger til andre, for eksempel noen som sa de skulle betale deg tilbake beløpet du gav dem, men unnlot å tilbakebetale, kan du ha blitt utsatt for alminnelig bedrageri. Typiske eksempler på dette kan være såkalt «tinder-svindel» eller kjærlighetssvindel, hvor svindelofferet tar opp lån eller overfører egne penger til en svindler de tror de har et romantisk forhold til, men som det senere viser seg utnyttet dem.
Slike saker vil kunne falle utenfor ID-juristens saksområde. Vi vil i så fall henvise deg til andre gratistilbud som vil kunne hjelpe deg.
Video: Hva er ID-svindel
Om ID-juristen
Er det drop-in, eller må man avtale time?
ID-juristen har drop-in både på kontoret i Skippergata 23, og på telefon.
ID-juristen har åpent hverdager fra kl. 10.00 til 15.00, og er tilgjengelig på telefon 22 40 50 70 i samme tidsrom. Vi kan også nås på e-post post@idjuristen.no.
NB! Husk å aldri sende sensitiv informasjon per e-post!
Må jeg betale for å få hjelp?
Nei, ID-juristen er helt gratis.
Hvilke språk snakker dere?
ID-juristen kommuniserer på norsk og engelsk. Hvis klienten ikke behersker disse språkene, forsøker vi å skaffe tolk.
Hvor lang tid tar det før jeg får svar fra ID-juristen?
Det vil variere utfra hvor komplisert og omfattende saken din er. I noen tilfeller vil vi kunne gi raskere svar over telefon, mens vi i andre tilfeller vil trenge lenger tid på å gi konkrete svar.
Regler og råd om ID-svindel
Hva sier lovverket om ID-svindel?
Lovreglene om eID-svindel er kompliserte. Det er vanskelig å fastslå på generelt grunnlag om det er du eller banken som må bære tapet. Vi anbefaler at du kontakter ID-juristen hvis du er utsatt for eID-svindel!
Hvis noen har svindlet deg, kan du rette krav mot svindler for å dekke tapet ditt. Det vil imidlertid ofte være vanskelig å få tilbake penger fra svindler – enten fordi man ikke vet hvem svindler er, eller fordi svindler ikke har penger.
Hovedregelen om ansvarsfordeling mellom kunden og banken, er at der det har skjedd en «ikke godkjent betalingstransaksjon» – en overføring ut av konto som kunden ikke har samtykket til – skal banken i utgangspunktet bære tapet.
Det er imidlertid unntak fra denne regelen. Hvis svindler har benyttet kundens BankID-informasjon, eller bankkort og PIN-kode til bankkortet, må kunden dekke en egenandel på inntil kr. 450. Hvis kunden har vært «grovt uaktsom» – veldig uforsiktig med BankID- eller kortinformasjonen sin – kan kunden måtte dekke en egenandel på inntil kr. 12 000. Hvis kunden «forsettlig» – med viten og vilje – har delt BankID- eller kortinformasjonen sin med andre, og forstått risikoen for svindel dette innebar, kan kunden måtte dekke hele tapet.
Det gjelder også unntak hvis kunden ikke forteller banken om svindelen. Det er derfor viktig å kontakte banken straks man blir oppmerksom på svindel, se sjekklisten vår.
Hvis penger har forsvunnet fra kontoen din, må du «reklamere» – gi beskjed til banken – så fort som mulig, og kreve beløpet tilbakeført. Banken har plikt til å tilbakeføre svindelbeløpet, med fradrag for eventuell egenandel på kr. 450, senest innen utgangen av påfølgende virkedag etter mottatt reklamasjon. Bare ved rimelig mistanke om svik fra kundens side har banken en frist på fire uker til å bringe saken inn for Finansklagenemda eller domstolene. Vi har laget brevmaler som du kan fylle ut og sende til bankene. Du finner dem her: LINK. Vi anbefaler at du kontakter ID-juristen og får hjelp og veiledning til å bruke brevmalene!
Etter tidligere regler var det slik at hvis svindler har tatt opp lån i ditt navn, og fått lånebeløpet utbetalt til sin egen konto, kan du holdes ansvarlig for hele lånebeløpet dersom du har vært «uaktsom» – uforsiktig – med BankID- eller kortinformasjonen din. Dette endret seg på tidspunktet ny finansavtalelov begynner å virke (1. januar 2023). Nå vil disse tilfellene reguleres likt som «ikke godkjente betalingstransaksjoner» – altså med eventuelt ansvar for egenandeler fra kr. 450 kr og opp til hele beløpet, avhengig av hva som har skjedd i saken.
Jeg får regninger for varer jeg ikke har bestilt. Hva bør jeg gjøre?
Følg umiddelbart stegene i vår sjekkliste. Kontakt ID-juristen for ytterligere hjelp og veiledning!
Ta kontakt med selskapet som har sendt regningen, og informer dem om at du ikke har kjøpt varen. Fortell at du har grunn til å tro at du er utsatt for ID-svindel, og trenger tid til å få oversikt over svindelen.
Du kan sende brev hvor du ber kreditor sette kravet på pause («berostille») inntil du har skaffet deg oversikt. Se vår mal for anmodning om berostillelse her LINK.
Jeg får varsler om inkasso om lån jeg ikke har tatt opp. Hva bør jeg gjøre?
Følg umiddelbart stegene i vår sjekkliste. Kontakt ID-juristen for ytterligere hjelp og veiledning!
For informasjon om inndrivelsesprosessen, og hva du kan og bør gjøre underveis, se «inndrivelse av krav – hva skjer, og hvem gjør hva?».
Inkassoselskaper kan ikke inndrive krav som er «bestridt». Hvis du forteller inkassoselskapet at du er uenig i at du skylder pengene («bestrider kravet»), må inkassoselskapet stanse inndrivelse og kontakte den de driver inn kravet på vegne av («kreditor»). Det er ulovlig å fortsette å inndrive et bestridt krav – det er i strid med krav til god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 8.
Er det andre enn ID-juristen som tilbyr hjelp i ID-svindelsaker?
ID-juristen består av rettshjelptiltakene Jussbuss, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Gatejuristen. Når du kontakter oss, kan du få hjelp fra saksbehandlerne i de ulike tiltakene.
Hvis du er forsikret mot ID-tyveri, vil forsikringen kunne dekke både tapet og utgifter til advokatbistand. Mange har ID-forsikring som en del av innboforsikringen uten at de er klar over det. Vi anbefaler derfor at du kontakter ditt forsikringsselskap og hører om forsikringen din dekker bistand i ID-svindelsaker.
De studentdrevne rettshjelptiltakene Jusshjelpa i Nord-Norge og Jussformidlingen i Bergen kan også gi gratis juridisk bistand.
Hva kan jeg gjøre for å unngå å bli utsatt for eID-svindel?
Det er veldig viktig at du aldri deler BankID- eller kortinformasjonen din med noen andre! Dette gjelder også personer du stoler på, som kjæreste, ektefelle eller foreldre.
Du bør kun logge inn med BankID på nettsider du selv har oppsøkt, og ikke følge lenker du får tilsendt.
Hvis du mottar SMS eller e-post med en lenke til en nettside hvor du må taste inn BankID-passord og engangskode – ikke gjør det! Hvis SMS-en er sendt fra et legitimt selskap (f.eks. en stor bank, eller en kjent sportskjede), anbefaler vi at du kontakter selskapet direkte på det nummeret som fremgår på deres nettside.
Hvis noen ringer deg og hevder de er fra banken din, politiet eller av andre grunner trenger å få BankID-informasjonen din – ikke gjør det! Ingen seriøse aktører vil be deg oppgi BankID-informasjon over telefon, dette er et svindelforsøk!
Hvis noen kontakter deg på sosiale medier og tilbyr betaling for å overføre penger til kontoen din, og ber deg godkjenne overføring med BankID på mobil – ikke gjør det! Dette er et svindelforsøk!
Hvis du mottar en forespørsel om bekreftelse på BankID på mobil eller i BankID-app som du ikke forstår hva er for noe – ikke bekreft!
————-