Noen har tatt opp gjeld i navnet mitt – hva gjør jeg?
Inndrivelse av krav – hva skjer, og hvem gjør hva?
Vi har laget en kort oversikt over hva som kan skje hvis en ID-svindler inngår avtale, tar opp lån eller kjøper ting med din BankID eller ditt bankkort.
Hvis ID-svindler har stiftet gjeld med din BankID, vil den som har solgt tingen eller gitt lånet henvende seg til deg (svindelofferet) for å få pengene sine. Det som skjer fra du blir kontaktet av de som mener du skylder dem penger angående kravet og fremover, kalles «inndrivelsesprosessen».
Under har vi noen korte forklaringer av de ulike aktørene og stegene i inndrivelsesprosessen, og hva du bør gjøre underveis.
ID-svindler
En ID-svindler er en som misbruker en annen persons digitale identitet (f.eks. BankID) til å inngå avtaler eller på andre måter sette vedkommende i økonomisk ansvar.
ID-svindlere kan være ukjente personer, eller personer som står deg nær. Bakgrunnen for svindelen kan være mange – profesjonelle kriminelle svindler mange i jakt på ulovlig profitt, mens enkeltpersoner kan svindle andre for eksempel for å finansiere spillavhengighet.
Politiet
Hvis man har blitt utsatt for ID-svindel, er det viktig å anmelde svindelen til politiet. Dette gjør man ved å møte opp fysisk på den nærmeste politistasjonen. Her finner du din nærmeste politistasjon. Når du skal anmelde saken er det lurt at du tar med deg alt du har av dokumenter som kan kaste lys over saken, sånn at du får gitt dette til politiet.
Etter at du har anmeldt, vil du motta en bekreftelse på anmeldelsen fra politiet. Politiet vil nå vurdere om de vil gå videre med saken, eller om den blir henlagt.
Der ID-svindleren er ukjent, eller det er vanskelig for politiet å finne bevis, blir dessverre saken ofte henlagt – politiet avslutter etterforskningen av saken. Hvis saken blir henlagt, kan du klage på henleggelsen. Statsadvokaten vil da vurdere om politiet skal gjenoppta etterforskningen. Ikke nøl med å kontakte ID-juristen for bistand til å klage på henleggelse!
Hvis politiets etterforskning gjør dem sikre på at de kan få dømt ID-svindleren, vil de ta ut tiltale – bringe saken inn for domstolen. Dommerne vil bestemme om ID-svindleren skal dømmes for svindelen. Som svindeloffer kan det være at du vil bli bedt om å vitne i straffesaken. Ikke nøl med å kontakte ID-juristen for spørsmål om å vitne i straffesak! Du kan også få vitnestøtte fra domstolen, les mer om dette her.
Kreditor
En kreditor er en person eller bedrift som har noe (penger, varer eller tjenester) til gode hos en annen. Eksempler på kreditorer kan være:
- Bank som har lånt ut penger til en kunde: Banken har penger til gode hos kunden.
- Butikk som har solgt en vare: Butikken har penger til gode hos den som har kjøpt varen.
- Kredittkortselskap: Selskapet har penger til gode hos den som har brukt kredittkortet.
Hvis ID-svindleren f.eks. har tatt opp lån eller kjøpt klær i nettbutikk med din BankID eller ditt bankkort, vil banken og nettbutikken tro at den er kreditor i forhold til deg.
Skyldner (debitor)
En skyldner (eller «debitor») er en person eller bedrift som skylder noe (penger, varer eller tjenester) til en annen. Eksempler på skyldnere kan være:
- En kunde som har lånt penger av en bank
- En person som har kjøpt en vare av en bedrift
Hvis ID-svindleren stifter gjeld i ditt navn, vil kreditorene behandle deg som debitor. De vil tro at det er du som skylder dem noe, fordi din BankID eller ditt bankkort er brukt til å ta opp lånet eller kjøpe tingen.
Det er derfor VIKTIG at du sier fra til kreditor så fort som mulig at du ikke er debitor: noen har inngått avtalen, tatt opp lånet eller kjøpt tingen i ditt navn!
Du bør samtidig be kreditor om berostillelse – at kravet settes på pause – mens du får oversikt over svindelen, se vårt forslag til hvordan et slikt skriv til kreditor kan settes opp [LINK: mal for berostillelse].
Inkassoselskap
Inkassoselskaper driver inn pengekrav (f.eks. ubetalte regninger) for kreditorer. Hvis en debitor ikke betaler regningen innen forfallsdato, kan kreditor sende purring og inkassovarsel. Etter at fristen i inkassovarselet er utløpt, kan fakturaen sendes til inkassoselskapet for innkreving.
Alle inkassoselskaper må vise såkalt «god inkassoskikk» (inkassoloven § 8). Det betyr at det ikke er lov å bruke metoder som utsetter skyldner for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.
Hvis du får brev fra inkassoselskap er det VIKTIG at du svarer! Ikke nøl med å kontakte ID-juristen for bistand! Gi beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet – det er f.eks. ikke du som har tatt opp lånet – da har inkassoselskapet ikke lov til å drive inn kravet!
Hvis du ikke gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet, kan inkassoselskapet sende kravet rett til Namsfogden. Namsfogden kan da drive inn kravet med tvang (se under om Namsfogden).
Hvis inkassoselskapet har gjort feil ved inndriving av kravet, kan du klage. Det er lurt å klage skriftlig, og ta kopi av klagen og svaret. Forbrukerrådet har en mal til klagebrev du kan bruke. Hvis inkassoselskapet ikke tar klagen til følge, kan du klage dem inn for Finansklagenemnda Inkasso. Dette er gratis.
Namsfogden
Namsfogden er en del av politiet, og kan inndrive krav med tvang. For å drive inn krav kan Namsfogden ta beslag i skyldners bolig, løsøre – ting, f.eks. bil –, lønnsutbetalinger eller formue.
Hvis du får brev fra namsfogden er det KJEMPEVIKTIG at du svarer! Ikke nøl med å kontakte ID-juristen for bistand!
Før Namsfogden kan ta beslag i noe som tilhører deg, må det avholdes en «utleggsforretning». Namsfogden vil sende brev med varsel om dette, og gi en frist for å komme med «innvendinger» – forklaring om hvorfor du mener du ikke skal betale – mot kravet. Det er KJEMPEVIKTIG at du svarer innen fristen! Ta kontakt med ID-juristen for å få hjelp til dette!
Hvis det gjennomføres utleggsforretning uten at du svarer, kan namsfogden tvangsselge bilen din, tvangsselge huset ditt eller ta beslag i lønnen din og/eller penger du har i banken. Det er derfor KJEMPEVIKTIG at du gir beskjed til namsfogden om svindelen, og svarer på alle spørsmål namsfogden har! Ikke nøl med å kontakte ID-juristen for bistand!
Forliksrådet
Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for saker der kreditor krever penger av debitor («betalingssøksmål»). Forliksrådet består av tre dommere, som alle er lekfolk – personer uten formell juridisk utdanning. Forlik og dommer i forliksrådet kan drives inn med tvang av Namsfogden (se over om Namsfogden).
Forliksrådet kaller inn til møte til behandling av saken. Skyldnere har som hovedregel plikt til å møte. Det går helt fint å ta med seg venner eller familie som støtte!
Hvis du ikke møter opp, kan forliksrådet avsi fraværsdom – dom som sier at du må betale det kreditor krever. Det er derfor KJEMPEVIKTIG at du møter opp i forliksrådet til riktig tid! Hvis du ikke kan møte fordi du f.eks. har blitt syk MÅ du gi beskjed til forliksrådet!
I møtet kan kreditor og skyldner argumentere for saken sin. Forliksrådet prøver ofte å mekle – å få partene til å bli enige. Hvis både kreditor og debitor ønsker det, kan forliksrådet avsi en dom. Ikke nøl med å kontakte ID-juristen for bistand i forliksrådet!
Dommer av forliksrådet kan «ankes» ved å bringe saken inn for tingretten innen én måned. Hvis det er avsagt fraværsdom mot deg fordi du ikke møtte opp, kan du kreve oppfrisking – ny behandling av saken. Fristen for å kreve oppfrisking er én måned. Hvis du har fått fraværsdom mot deg er det KJEMPEVIKTIG at du krever oppfrisking! Ikke nøl med å kontakte ID-juristen for bistand til å kreve oppfrisking!
Finansklagenemnda Bank
Finansklagenemnda Bank avgjør saker om ansvarsfordeling mellom bank og svindeloffer etter ID-svindel. Nemnda består av en nøytral leder, ett medlem oppnevnt av finansnæringen og ett medlem oppnevnt av Forbrukerrådet. Det er gratis for forbrukere å klage inn banker til nemnda.
Hvis du klager inn banken til nemnda, får banken mulighet til å avgi tilsvar – sin versjon av saken – til nemnda. Hvis banken kommer med tilsvar, vil du få mulighet til å kommentere dette innen en frist. Det er VIKTIG at du svarer innen de fristene som settes, ellers kan nemnda avvise saken. Ikke nøl med å kontakte ID-juristen for bistand til å klage inn banken for finansklagenemnda, eller for bistand underveis i prosessen!
Nemndas avgjørelser er rådgivende, men følges som hovedregel av bankene. Hvis banken taper saken, men ikke aksepterer avgjørelsen, kan du bringe saken inn for domstolene. Banken må da betale for både dine og sine egne utgifter til advokat – det er altså gratis for deg å bringe saken inn for domstolen i slike tilfeller. Ikke nøl med å kontakte ID-juristen for bistand hvis du har vunnet en sak i Finanklagenemnda, men banken nekter å akseptere avgjørelsen!